BTI-veilederen

For å gi best mulig helhetlig hjelp er det viktig med samarbeid mellom tjenester, og at disse kan dele taushetsbelagte opplysninger seg i mellom. For at dette skal skje må det foreligge et samtykke. Et samtykke skal være informert, dvs. at de som gir samtykket skal vite hva det innebærer.

Selv om det er gitt et samtykke gis det ikke en generell tillatelse til å dele alle opplysninger mellom tjenester. Hver enkelt tjeneste vil kun dele relevante og nødvendige opplysninger for å gi forsvarlig hjelp. Før deling skjer, må hver tjeneste vurdere om det er behov for å avklare med barn/ungdom og foresatte om opplysningen kan deles.

Et muntlig samtykke er like gyldig som et skriftlig, men kan være vanskelig å dokumentere i ettertid. Vi anbefaler derfor skriftlig samtykke. Samtykkeskjema for digital utfylling, eller utfylling for hånd kan du laste ned her. Skjemaene kan brukes for drøfting i et enkeltstående møte, eller for tverrfaglig samhandling over tid.

Hvem skal samtykke?

Foresatte samtykker på vegne av barn under 18 år. Ved felles foreldreansvar skal begge foreldrene samtykke. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må det vurderes om den forelderen som bor fast sammen med barnet har rett til å ta avgjørelsen alene/sammen med barnet jf. siste avsnitt.

Person over 18 år samtykker på vegne av seg selv, så fremt verge ikke er oppnevnt med dette spesifisert som ansvarsområde. Barn og ungdom som forstår hva samtykket innebærer skal skrive under fra fylte 15 år.

Oppmerksomhetsplikt

Som ansatt i Tromsø kommune har du plikt til å være oppmerksom på om barn, ungdom eller deres foresatte trenger hjelp fra barneverntjenesten, helse- og omsorgstjenenesten eller sosialtjenesten i NAV. Dette gjelder for eksempel behov for foreldreveiledning, besøkshjem, støttekontakt, praktisk hjelp, økonomisk støtte, psykisk helsehjelp eller bolig.

Når du har avdekket et mulig behov – gi veiledning om tilbudet, eller hjelp foresatte med å komme i kontakt med rette tjeneste. Dersom du som ansatt tar kontakt med annen tjeneste på vegne av foresatte eller barn/ungdom må det foreligge samtykke.

Meldeplikt til barneverntjenesten

Som ansatt i Tromsø kommune har du plikt til å melde til barneverntjenesten dersom du er bekymret for at et barn:

• blir utsatt for vold, mishandling eller alvorlig omsorgssvikt
• ikke får hjelp ved alvorlig sykdom eller skade
• med funksjonsnedsettelse, eller som er spesielt hjelpetrengende, ikke får dekket sitt særlige behov
• viser alvorlige atferdsproblemer (rus, kriminalitet, normbrudd)  
• blir, eller vil bli, utnyttet til menneskehandel

Plikten til å melde fra til barneverntjenesten faller ikke bort selv om:

• du/dere i egen tjeneste forsøker å hjelpe barnet
• andre har samme kunnskap
• bekymringsmeldinger er sendt på et tidligere tidspunkt
• du er kjent med at barneverntjenesten allerede har opprettet en sak på barnet

Når vilkårene for melde- og opplysningsplikt er oppfylt skal bekymringsmeldingen sendes barneverntjenesten uten unødig opphold.  Bekymringsmelding skal sendes via denne portalen: https://bekymringsmelding.fiks.ks.no/offentlig

Du kan kontakte Barnevernvakta på telefon 95 19 52 40 (døgnåpen) for råd og veiledning på om meldeplikten er utløst.

Det er god praksis å informere foreldrene om at du melder bekymring til barnevernet. Unntaket er hvis bekymringen handler om alvorlige forhold, som vold eller seksuelle overgrep. Da skal foreldrene ikke informeres, og du bør kontakte barnevernet for å drøfte hvordan du skal gå fram.

Barnet/ungdommen

Er hovedpersonen i samarbeidet. Planen og tiltakene skal så langt det lar seg gjøre ta utgangspunkt i barnets eller ungdommens egne mål. Mer informasjon om rettigheter og medvirkning - se Barns rettigheter og verktøyet Hvordan samarbeide med barn og ungdom.

Foresatte/pårørende

For barn og unge under 18 år er foresatte (som oftest foreldrene) ansvarlige, og har en sentral rolle i samarbeidet. Ungdom over 18 år bestemmer selv hvem som skal involveres.

For at samarbeidet omkring et barn/en ungdom skal fungere er det viktig at foresatte/pårørende:

• Deltar aktivt i planprosessen, inkludert møter og beslutninger
• Gir nødvendig informasjon om behov, ønsker og mål for planen
• Samarbeider med koordinator og involverte tjenester
• Gir tilbakemelding på planen, og sier i fra ved behov for endringer
• Følger opp tiltakene i planen, så langt det er mulig
• Bidrar til god dialog og samarbeid mellom ulike instanser
• Gir beskjed ved endringer i behov eller situasjon som kan påvirke planen

Koordinator

Koordinator er den fagperson som har ansvar for å holde oversikt og koordinere samarbeidet mellom de ulike tjenestene som følger opp et barn/ungdom.

Oppgaver for koordinator:

• Ha jevnlig kontakt med barnet/ungdommen og foresatte
• Opprette plan i Samspill dersom dette ikke er gjort fra før
• Sikre barn/ungdom/foresattes medvirkning i møter og planarbeid i Samspill
• Sikre at planen er oppdatert med barnets/ungdommens mål, og hvem som gjør hva for å nå målene
• Sikre at fagpersoner som er involvert i samarbeidet, og bare de, har tilgang til planen
• Innkalle til og lede møter i samarbeidsgruppa/ansvarsgruppa, samt sørge for at det blir skrevet referat
• Inneha koordinatorrollen til ansvaret er overtatt av andre

Barnekoordinator

Foreldre som har, eller venter, barn med alvorlig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett på barnekoordinator. I tillegg til oppgavene til koordinator, som beskrevet over, gjelder følgende for barnekoordinator:

• Ha et familieperspektiv
• Arbeide aktivt med familien gjennom å informere og veilede, samt bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for oppfølging og tilrettelegging
• Kan oppnevnes før fødsel og vare til fylte 18 år

Hvem skal være koordinator

Den tjeneste som avklarer behov for tverrfaglig samarbeid, er ansvarlig for at samarbeidet kommer i gang. Dersom du ikke anser det naturlig at du/din tjeneste innehar koordinatoransvaret - se verktøyet Hvordan avklare om det skal være tverrfaglig plan, hvem skal være ansvarlig og hva innebærer rollen for veiledning om hvordan du går fram.

Hvilken instans som innehar koordinatoransvaret kan endres i løpet av tiden barnet/ungdommen får hjelp. Ingen skal være involvert i en plan kun som koordinator. Det vil derfor alltid være en dobbeltrolle og koordinator skal utføre sin egen jobb og i tillegg ha noen oppgaver som tillegges koordinatorrollen. Unntaket for dette er barnekoordinatorrollen. I Tromsø er ansvaret for å være barnekoordinator lagt til saksbehandlere ved Tildelingskontoret, samt til koordinator ved Trudvang barne- og avlastningsbolig og koordinator i avdelingen "Helsetjenester for barn i hjemmet".

Fagperson/plandeltaker

Fagperson er ansatte i barnehage, skole eller hjelpetjeneste i eller utenfor kommunen, som følger opp/gir tjenester til barnet/ungdommen eller foresatte (eks. avlastning eller veiledning).

Ansvar:

• Delta på ansvarsgruppemøter og på andre måter bidra inn i det tverrfaglige samarbeidet med bakgrunn i sin fagkompetanse og kjennskap til barnet/ungdommen
• Følge opp barnet/ungdommen og foresatte i tråd med avtaler fra ansvarsgruppemøtene
• Forberede seg godt til møter, blant annet ved å oppdatere seg på status i Samspill i god tid før møtet
• Bistå møteleder med å holde god møtestruktur, og skrive referat fra møtet når det er din tur
• Lese meldinger i Samspill så snart som mulig etter mottatt varsel
• Informere barn/ungdom, foresatte og koordinator i god tid dersom en tjeneste skal avsluttes, eller ved bytte av fagperson. Som hovedregel drøftes endring av tiltak i ansvarsgruppa slik at en sikrer barnets/ungdommens og foresattes helhetlige behov blir ivaretatt også etter at tilbud er endret eller tatt bort.

Her logger du inn i Samspill: Flyt Samspill - Logg inn

Tromsø kommune bruker det digitale samhandlingsverktøyet Samspill til tverrfaglig samarbeid. Det opprettes da en tverrfaglig plan, som fra 1.august 2025 erstatter plantypene individuell plan og stafettlogg for alle nye planer. I Samspill finnes også plantyper som brukes til andre formål, eksempelvis: 

• Individuell utviklingsplan i barnehage (IUP)
• Individuell opplæringsplan i skole (IOP)
• Aktivitetsplan for å ivareta barns psykososiale barnehage- eller skolemiljø
• Samhandlingsplan ved behov for samarbeid ut over det som dekkes av øvrige plantyper

Tverrfaglig plan brukes for å dokumentere samarbeid rundt et barn/ungdom. Planen skal følge barnet/ungdommen fra tverrfaglig samarbeid starter til tverrfaglig samarbeid avsluttes. Det vil si at planen kan være aktiv fra 0 til 23 år. 

I planen i Samspill settes det opp felles målsettinger, og det står hvem som gjør hva for å nå målene. Planen endres underveis, og er et godt verktøy i tverrfaglige møter. Planen inneholder også oversikt over deltakere i det tverrfaglige samarbeidet og sikker meldingsfunksjon. Foresatte og ungdom har tilgang til Samspill på lik linje med fagpersoner som er involvert. 

Ressursteam i barnehagene

I kommunale barnehager er det lokalt ressursteam som ledes av fagleder/styrer. I tillegg møtes hver kommunale barnehageenhet/gruppe av private barnehager til felles ressursteam. Leder for dette er enhetsleder/koordinator i private barnehager. I ressursteam sitter én fagleder/ styrer og én spesialpedagog, to fra PPT samt helsesykepleier. Fagleder/styrer og eventuelt ped.leder/støttepedagog fra barnehagen som har sak til møtet deltar også.

Ressursteamene skal bidra til å gi faglig bredde, og sørge for tidlig innsats og kvalitet i tilbudet til barnehagebarna i Tromsø. Teamet er et sted for kunnskapsdeling og skal gi veiledning og råd i individ- og systemsaker, samt vurdere om det er behov for henvisning til PPT eller om saken skal tas til Ressurssenter for barn og familie. PPT kan i enkelte tilfeller vurdere mulighet for observasjon i individ-/systemsaker som meldes til ressursteamet. Før barnet henvises til PPT skal det være drøftet som individ- og/eller systemsak i ressursteam. Det skal også være drøftet muligheten for veiledning fra PPT på barnehagenivå. Barn som henvises fra «Se meg» er informasjonssak på ressursteam.

Ressursteam i skolene

Alle skoler skal ha lokalt ressursteam bestående av representanter fra skolen og helsesykepleier ved behov. I tillegg gjennomføres ressursteam hvor PPT også deltar.

Ressursteamene skal ha fokus på forebygging, tidlig innsats, læringsmiljø, sikre kvalitet i tilpasset opplæring og spesialundervisning, samt bidra til god samhandling mellom skolene og PPT ved bruk av spesialpedagogisk tiltakshjul. Utprøving og evaluering av tiltak innenfor tilpasset opplæring skal gjennomgås og drøftes før eventuell henvisning til PPT. På systemnivå skal ressursteam arbeide med veiledning og kompetanseutvikling i henhold til tiltakshjulet. For hver skole skal det foreligge beskrivelse av møtestruktur for arbeidet i Ressursteam.

Tverrfaglige møter rundt enkeltbarn

Når det er oppfølging fra flere instanser over tid, og det er opprettet plan i Samspill, vil være nødvendig med møter som omfatter alle involverte tjenester. Vi anbefaler minimum 2 slike møter i året, men for noen barn og unge kan det være behov for å møtes hyppigere. Møtehyppighet, og hva det er behov for å drøfte, avklares i samarbeid med barn/ungdom/foresatte og de øvrige involverte. Slike felles møter kalles samarbeidsmøter eller ansvarsgruppemøter. Det er koordinators ansvar å kalle inn til disse møtene.

I tillegg til samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter kan det være behov for møter der bare noen av deltakerne er med. Dette kan være for eksempel møter mellom barnehage, foresatte og fysioterapeut, eller skolen, foresatte og PPT. En av instansene kaller inn, og referat kan skrives i Samspill.