Slik er næringslivet i Tromsø kommune

Om næringslivet i Tromsø kommune

Regionen har et stort potensial for verdiskaping i historiske næringer som fiskeri, havbruk og reiseliv, så vel som i kunnskaps- og teknologinæringene. Det er i dag store muligheter for en grønn næringsutvikling som er nødvendig for å møte utfordringene vi står overfor.

For å lykkes, kreves det mer samarbeid på tvers, og at vi gjør de rette veivalgene underveis.

Kommunen og næringsutvikling

Tromsø kommune arbeider med å tilrettelegge for nye bedriftsetableringer og vekst i det lokale næringslivet. Kommunen ønsker å styrke Tromsø sin posisjon som arktisk hovedstad, hvor området skal være attraktivt for næringsutvikling.

Fakta om næringslivet
i kommunen

Tromsøscenariene

På oppdrag fra Tromsø kommune og Næringsforeningen i Tromsøregionen har EY utviklet et kunnskapsgrunnlag som tar for seg tre scenarier for Tromsøs næringsliv frem mot 2035.

Rapporten har mest fokus på Tromsø sine største næringer, og ser på karakteristikker, barrierer og muligheter ved dagens og fremtidig næringsutvikling i Tromsø. Kunnskapsgrunnlaget er basert på både fakta om enkeltbedrifter i Tromsø, kombinert med intervjuer, innspillsmøter og dokumentgjennomgang av rapporter og analyser.

Tromsø har naturgitte forutsetninger for å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet. De sentrale verdikjedene er knyttet til arktiske datasett om endringer i økoystemer og overvåkning av hav og miljø gjennom satellitt-tjenester, droneteknologi. Det er også kartlagt muligheter for bærekraftig fôr til havbruk og landbruk, oppdrett av nye planter og arter fra havet, mesopelagisk fiskeri og teknologi, grønn havn og skipsfart, grønn hydrogenproduksjon, og reiseliv.
Kunnskapsgrunnlaget har avdekket en rekke veivalg og barrierer som må forseres dersom vi skal lykkes med å realisere forretningsmulighetene. Dette inkluderer først og fremst den demografiske utviklingen, rekruttering av riktig kompetanse samt å lykkes med å kommersialisere forskning til nye muligheter for eksport. Det er også en sentral barriere at Nord-Norge i stor grad mangler sterke klynger og tverrsektorielle samarbeid for å skalere pilotprosjekter. Forserer vi disse barrierene vil vi kunne øke vår attraktivitet for nyetableringer fra nasjonale og internasjonale lokomotiver, og tiltrekke oss riktig kompetanse og aktører som kan bidra til kommersialisering.
Kunnskapsgrunnlaget har identifisert et potensielt utfallsrom på ca. 7 milliarder målt i verdiskapning og ca. 12 000 sysselsatte mellom uønsket og foretrukket fremtid. Mot 2035 viser analysen for foretrukket fremtid en betydelig vekst i privat sektor, hvor Tromsø klarer å utnytte sine styrker for å kapre mulighetsrommet i Arktis. • Ved uønsket fremtid vil det bli svært vanskelig å finansiere velferdsordninger, og utfordrende å fortsette å levere forskning i verdensklasse og sikre vekst i både privat og offentlig sektor i Tromsø.

Blå næring

Gjennom bruk av havet som en ressurs har de marine og maritime havnæringene spilt en viktig rolle i utviklingen av Tromsø-regionen. I dag er Tromsø Norges største fiskerihavn.

Vi er ledende på både kommersialisering, utvikling og forskning på akvakultur og oppdrett, og det eksporteres Nord-norsk fisk til hele verden. Vi arbeider for å utnytte havressursene på en mer bærekraftig måte. Sjøfart er i dag kommunens største utslippspost. Det arbeides for å gjøre både sjøfart og havnevirksomhet grønnere for å bidra til et klimanøytralt Tromsøsamfunn.

Gjennom regionens geografiske fortrinn og store kunnskapsgrunnlag, kan Tromsø være en del av fremtidens løsninger innenfor blant annet:

Mer bærekraftig fiskeri og akvakultur
Havbasert fornybar energi
Elektrisk og hydrogendrevet havbasert transport
Karbonlagring og beskytte av våre marine økosystemer

Romfart og jordobservasjoner

Tromsø kommune, UiT og Kongsberg Satellitt Services (KSAT) eier sammen Jordobservasjon Tromsø AS. Selskapet arbeider med å etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø.

Satelittobservasjonstjenester som overvåkning av klima- og miljøaktiviteter som ulovlig fiske, avskoging og forurensning er viktige for å sikre en bærekraftig næringsutvikling. Dette senteret skal øke verdiskaping, utvikle kunnskap og utnytte det eksisterende kompetansemiljøet for romteknologi som allerede er etablert i Tromsøregionen.

Du kan lese mer om prosjektet på UiT sine nettsider.

Forskning, universitet og kunnskapsnæring

Tromsø har en stor og voksende kunnskapsnæring som vekker internasjonal oppmerksomhet og som kan bidra stort i den store samfunnsomstillingen vi står i. Vi er for eksempel langt fremme på forskning og teknologi knyttet til jord- og romovervåkningstjenester, droner, biologi og kunstig intelligens.

Det finnes muligheter for ytterligere forskningsbasert kommersialisering og realisering av nye verdikjeder, som innenfor grønne havner og skipsfart, havbruk og fornybar energi. Norinnova er i den forbindelse et av Nord-Norges største kompetansemiljøer knyttet til kommersialisering av forskning og innovasjon. Store forskningsmiljøer samles under UiT-paraplyen og i og rundt Framsenteret.

For å sikre et robust næringsliv i kommunen, må disse miljøene bevares og styrkes. Det vil hjelpe for å tiltrekke kommunen kloke hoder og kunnskapsaktører som kan styrke Tromsøs posisjon som en kunnskapsby.

Kunnskapsmiljøer i Tromsø:

Labratoriearbeider i hvite klær drypper væske i flere reagensrør

Reiselivsnæringen

Tromsø er inngangen til Arktis for besøkende der mange ankommer fra storbyer på kontinentet eller småflyplasser tilknyttet det nordnorske kortbanenettet. Turisttrykket er spesielt høyt i vintersesongen.

I 2021 bidro reiselivsrelatert omsetning med litt over 1,1 milliard kroner i verdiskaping i Tromsø, i tillegg til om lag 200 millioner i skatteinntekter fra sysselsatte i reiselivsnæringen. Omsetningen i norske reiseliv er forventet å øke med 45 % frem mot 2030.

Reiselivsnæringen er spesielt viktig dersom kommunen skal være attraktiv for fremtidig bosetting og sysselsetting.

Tromsø fikk høsten 2023 fornyet merke som bærekraftig reisemål. Samme år vedtok formannskapet i kommunen at Tromsø skal bli pilotkommune for besøksavgift.

To kjørerein som brukes til reinkappkjøring løper rundt på arenaen uten kusker.