Spørsmål og svar - 100 klimanøytrale byer

En ny måte å løse store samfunnsutfordringer på ved å samordne innsats og nødvendige ressurser som finansiering, retningslinjer og forskrifter, kunnskap og forskningsprogrammer med mer. Målet er å gjøre det mulig for byer og land å kunne forholde seg til- og ta ansvar for globale utfordringer gjennom felles innsats og samarbeid.

Samfunnsoppdrag gjennomføres først og fremst innen rammen av Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Her har Norge status som fullverdig deltaker og norske aktører kan derfor søke om å delta i de ulike samfunnsoppdragene, men også alle andre utlysninger som har som mål å understøtte samfunnsoppdrag gjennom forskning- og innovasjon.

«100 klimanøytrale byer» er én av flere såkalte missions som er beslektet med hverandre:

• Klimatilpasning – der det gis støtte til minst 150 regioner/fylker til klimatilpasning innen 2030.
• Gjenopprette sunne hav og vann innen 2030.
• Jord satsing – støtte 100 levende laboratorier og fyrtårn for å lede overgangen til sunn jord innen 2030.
• Bekjempelsen av kreft.

• Oppnå minst 100 klimanøytrale og smarte europeiske byer inne 2030 – for og med innbyggerne. 
• Sikre at disse byene fungerer som knutepunkt for eksperimentering og innovasjon (E&I-hubs) – slik at alle Europeiske byer kommer i posisjon til å bli klimanøytrale innen 2050. 
• Sikre at byene får på plass to særlige drivere for å kunne lykkes i utviklingen mot klimanøytralitet: Demokratisering og digitalisering. 

Oppnå netto null klimagassutslipp ved å balansere utslippene slik at de er like eller mindre enn de utslippene som blir fjernet gjennom planetens naturlige opptak. I «100 klimanøytrale byer» betyr det konkret å kutte utslipp, investere i grønn teknologi og beskytte eller styrke naturen.

I arbeidet med å oppnå klimanøytralitet er det vesentlig å ha kontroll på og kunne måle og beregne utslipp av karbon.

Man skiller mellom:

• Direkte utslipp; utslipp som fysisk finner sted innenfor et geografisk område
• Indirekte utslipp; utslipp forbundet med varer og tjenester som importeres til det geografiske området,
• Utslipp utenfor kommunegrensen; utslipp som vi best kan redusere gjennom holdningsendringer og samarbeid nasjonalt og internasjonalt for å påvirke systemer og regelverk.

Nøkkelsektorene er:

• Stasjonær energi (bygninger, utstyr og fasiliteter) .
• Transport.
• Avfall og avløpsvann.
• Industrielle prosesser.
• Landbruk, skogbruk og annen bruk av areal.

Å fremme en målsetting om klimanøytralitet innen 2030 for disse transportsektorene ville ikke være troverdig.

Å søke om unntak i denne fasen innebærer ikke at disse sektorene skal holdes utenfor. Det er motsatt – det skal rettes et særlig fokus på disse utslippskildene for å finne de løsningene som kan bidra til å oppnå målsettingen i et lengre perspektiv – eksempelvis innen 2040 eller 2050.

Utfordringen deles med flere byer, og her vil det bli snakk om nødvendig felles innsats over landegrensene, sammen med næringene og de beste kunnskapsmiljøene som er tilgjengelig gjennom oppdraget. 

Tre av fire europeere bor i urbane strøk per 2020, og byene står for mer enn 65% av energiforbruket og mer enn 70% av CO2-utslippet.  Her konfronteres innbyggere mest direkte med problemene som klimaendringene medfører. 

Byene er naturlige knutepunkt for innovasjon der forskning og innovative løsninger kan demonstreres, testes og skaleres.  Byene er også fremst til å stimulere og utvikle markeder og jobber for klimanøytrale, sirkulære teknologier og produkter. 

For Tromsø sitt vedkommende er by definert som området innenfor kommunegrensen til Tromsø, og inkluderer dermed både urbane områder og distrikt. 

Tromsø har allerede besluttet svært ambisiøse klima- og bærekraftmål i Kommuneplanens Samfunnsdel 2020-2030 og Klima, miljø og energiplanen 2019 – 2025.  

I tillegg har Tromsø en global ambisjon om å ta politisk lederskap for bærekraftig samarbeid i Arktis gjennom arktisk hovedstadsprosjektet og sin sentrale rolle i Arctic Mayors Forum. Dette innebærer et sirkumpolart fellesskap mellom åtte stater som kan samordne innsats og ressurser, og dermed akselerere utviklingen mot en klimanøytral og bærekraftig framtid i hele den arktiske regionen. 

I Arktis opplever vi klimaendringene dobbelt så raskt som andre steder i verden, og på sikt kan dette bli en reell trussel for videre utvikling. Tromsø vil ikke vente passivt på at dette skal skje, men heller påvirke til en fremtid der våre barn og kommende generasjoner skal ha det sunne ressursgrunnlaget som er nødvendig for å skape gode, bærekraftige samfunn. At regjeringen har definert nordområdene som «senter for grønn omstilling» (s. 78 Hurdalsplattformen), er et politisk mål som kan styrkes gjennom at Tromsø får status som 1 av 100 klimanøytrale byer.  

Tromsø er hjem for mennesker fra omlag 140 nasjoner, som innebærer at dagliglivets erfaringer og framtidige muligheter ses og oppleves gjennom et mangfold og ulike perspektiver.  «100 klimanøytrale byer» – med forutsetningen om at arbeidet skal gjøres for og med innbyggerne - gir oss en utmerket mulighet til å etablere nye samarbeidsformer og ta i bruk alle innbyggerne som ressurser i arbeidet. 

På denne bakgrunnen besluttet formannskapet i Tromsø Kommune den 15.juni 2021 å søke deltakelse i oppdraget. 

Utover det konkrete klimaarbeidet i "100 klimanøytrale byer" gir prosjektet en større samfunnsverdi ved:

• Å jobbe helhetlig på tvers av fag og sektorer.
• At innbyggernes, næringslivets og samfunnets reelle behov er utgangspunktet for all innsats.
• At en jobber nedenfra og opp for at alle skal bli med.

Søknadsbyene oppfordres til å ta en tidlig aktiv og synlig rolle for å utløse flere tilleggsverdier som:

• Økt oppmerksomhet og attraktivitet.
• Gir nye muligheter til lokalt næringsliv.
• Økt teknologisk beredskap.
• Lavere vedlikeholdskostnader (veier, bygninger).
• Økt eiendomsverdi.
• Bedre luftkvalitet og helse.
• Forbedret arealbruk og forvaltning.
• Styrket biologisk mangfold.
• Økt stabilitet i den urbane infrastrukturen.
• Tryggere og mer tilgjengelig offentlig transport.
• Forsterket kultur for inkludering, økt deltaking og bevissthet blant innbyggere.
• Sunnere og mer aktiv livsstil.
• Mer relevant utdanning.
• Sterkere sosialt samhold.

Tromsø har siden søknaden ble sendt (30.01.2022) mottatt åpne jobbsøknader fra unge mennesker som vil jobbe med dette i Tromsø kommune.

Kommunen vil legge til rette for involvering og bredt samarbeid med innbyggere, lokalt næringsliv, forskningsinstitusjoner, akademia, kultur, frivillige m.fl.

Gjennom god dialog vil vi få belyst reelle behov og vilkår som gjelder i vårt nærsamfunn og regionen. Løsninger og tiltak vi skal utvikle skal være egnet til å dekke disse behovene.

Dette er også bakgrunnen for at Europakommisjonen har pekt på involvering og samarbeid som forutsetninger for å kunne lykkes med å oppnå gode klima-by-kontrakter og målet om klimanøytralitet innen 2030.

Å være partner betyr at en virksomhet, organisasjon eller institusjon forplikter seg til å samarbeide med kommunen for å redusere utslipp. Dette vil bli gjort gjennom at partnere blir involvert i å utarbeide – i samarbeid med kommunen og Europakommisjonen – en såkalt klima-by-kontrakt (Climate City Contract). Denne vil bli selve implementeringsplanen for å oppnå klimanøytralitet. Det vil også utarbeides en samarbeidsavtale (MoU – Memorandum of Understanding) med hver enkelt partner. 

Partnerskap er basert på inkludering og tillit, som i sin tur gir legitimitet for tiltak og handlinger som blir aktuelle for Tromsø. Partnerskap innebærer også noen felles prioriteringer, ressurser og arbeidsinnsats. Slik oppnår vi konsensus om felles mål og en større grad av samordning av innsatsen, som ellers er en betydelig utfordring innenfor samfunnsutvikling der sektorene jobber hver for seg. 

I klima-by-kontrakten skal samfunnets- og innbyggernes behov være førende. Mange av næringsaktørene jobber allerede med utvikling for grønt skifte, og et partnerskap for satsingen 100 byer vil gi samtlige involverte en rekke åpenbare fordeler: 

• Skreddersydde faglige råd fra Europas fremste eksperter.
• System for pilotering, monitorering, implementering og skalering av nye løsninger. 
• Innsikt i - og tilpasning til ny taksonomi.
• Finansiering (Horizon Europe og andre nasjonale og internasjonale kilder).
• Nettverk; faglige og med andre byer og bedrifter.  
• Utveksling av erfaring og beste praksis, metoder og modeller. 
• Støtte til nye former for involvering. 
• Støtte til digitalisering. 
• Høy synlighet/ attraktivitetsfaktor; Utstillingsvindu for grønn omstilling. 
• Akselerere innovasjonsgrad; Grønn jobbskaping. 
• Forpliktende koblinger og sterkere samordning med myndighetsnivåene – fylke og nasjonalt. 
• En rekke samfunnsmessige tilleggsverdier som nevnt, bl.a. sosial utvikling, helse, økonomisk effektivisering og besparelser. 

 Det er realistisk å se for seg at de bransjene som er fremst i rekken med hensyn til utvikling av nye grønne løsninger får åpenbare fortrinn i et framtidig grønt marked og raskt vil kunne tiltrekke seg ny og oppdatert kompetanse. 

I rollen som partner er man representant og utviklingsaktør for en organisasjon/ sektor/institusjon, som er dedikert – og forplikter seg til å samarbeide med Tromsø kommune for å oppnå klimanøytralitet innen 2030.  

I første runde utarbeides en MoU, der kommune og partner bekrefter villighet og gjensidig forpliktelse til samarbeid om overordnet konsept, målsetting og tidsperspektiv. I tillegg vil man analysere mer i detalj hvilken rolle og hvilke bidrag partneren skal ha i arbeidet med å fremme målet om klimanøytralitet. Dokumentet er ikke juridisk bindende, men signaliserer en felles villighet og moralsk forpliktelse til å samarbeide for oppdragets målsetting. Dette er startpunktet for ytterligere planlegging gjennom Klima-by-kontrakten. 

Oppfordringen fra Europakommisjonen er helt klar. Det blir svært vanskelig for søkerbyene å påta seg rollen som motor i dette oppdraget uten støtte og involvering fra både regionalt og nasjonalt nivå.  Troms og Finnmark Fylkeskommune har bekreftet partnerskap med Tromsø kommune for oppdraget 100 byer og klimamålsettingen.   

For det regionale nivået er det utviklet et eget samfunnsoppdrag for klimatilpasning (Mission Climate Adaptation) innen 2030. Her vil det gjøres opptak av 150 regioner/fylker etter søknad. Dette oppdraget er rigget for å støtte opp om - og bidra til effektive synergier med «100 klimanøytrale byer». Europakommisjonen legger på denne måten til rette for samordning av ressurser og innsats.  

Ja. Nasjonale myndigheter har en meget viktig rolle i «100 klimanøytrale byer». Norge har forpliktet seg til klimamålene ved Parisavtalen, og dersom Tromsø blir valgt som deltakerby vil vi gjøre en jobb som har stor betydning nasjonalt og for de andre byene som skal komme etter.

Regjeringen har bekreftet at det nasjonale nivået vil involveres i utvikling, implementering og finansiering av Klima-by-kontrakten. Dette er helt avgjørende for norske deltakerbyer ettersom Norge ikke har like stor tilgang til ressurser som byer fra EU-land. I tillegg har nasjonale myndigheter et ansvar for å sørge for at norske deltakerbyer får like muligheter til finansiering som deltakerbyene i EU-land. 

Det vil etableres et nettverk av nasjonale kontakter som omfatter alle deltakerland der strategi og policy, samordning av ressurser og innsats, nasjonale koordinerende støtteordninger med mer naturlig vil stå på agendaen. 

Klima-by-kontrakten er en viktig byggestein for at samfunnsoppdraget skal kunne gjennomføres. Hvis Tromsø blir deltakerby, så vil vi sammen med innbyggere, partnere og støtte fra Europakommisjonen bruke mellom 6-12 måneder på å utvikle en skreddersydd klima-by-kontrakt for våre behov og hvordan vi skal jobber for å oppnå målsettingen. 

Kontrakten vil ikke være juridisk bindende, men sterkt moralsk og politisk forpliktende, og skal signeres av byens ordfører og bevitnes av Europakommisjonen. 

En Klima-by-kontrakten skal være vår handlingsplan for å gjennomføre oppdraget, og vil omfatte en rekke prioriterte aktiviteter og piloter - blant annet for etablering av innovativ styring, ledelse og involvering, samt utvikling av en skreddersydd investeringsplan. 

Mission Platform er et felles, interaktivt nettsted for støtte til byene i omstillings-prosessen, og er særlig innrettet for å gi innovativ support når byene skal utvikle sine klima-by-kontrakter.  

Blant støtteaktivitetene som tilbys er blant annet et vindu for demonstrasjon av stor skala forsknings - og innovasjons-løsninger, tjenester og produkter, som vil vise muligheter, fordeler og effekter for de involverte partene og byene. Her vil det også etableres et felles rammeverk for målinger, rapportering og stadfesting.  

Sentralt er også utforsking og støtte til utvikling av innovative by-modeller for offentlig styring, ledelse og innbygger-engasjement. En formell og funksjonell struktur som er forankret i en uttrykt felles visjon må på plass for å føre arbeidet fremover, og dette er en av de første oppgavene deltakerbyene må gripe fatt i og vil få støtte til.  

Digitalisering i smarte byer foregår hovedsaklig i tre lag:

• Infrastruktur (nettverk og sensorer).
• Smarte apper og dataanalyse
• Data-informerte aktiviteter (kunnskapsbaserte beslutninger og atferdsendringer). 

Samtidig som digitalisering er blitt en av de viktigste pilarene innenfor industriell utvikling, så er vi på startstreken til en grønn omstilling mot en klimanøytral og sirkulær økonomi.  Vi kan digitalisere for karbonnøytralitet og samtidig utnytte grønne innovasjonsmuligheter i kritiske sektorer ved å oppmuntre til investeringer i FoU for utvikling av nye løsninger. Mission Platform vil støtte byene i sin innretning for å oppnå disse vesentlige synergiene. 

Forskning og innovasjon bidrar på tvers av sosiale og tekniske rammer, og vil være en katalysator for helhetlig tenking som gjør det mulig å oppnå dyp og varig endring. Forskning og innovasjon i oppdraget har som mål å sikre skreddersydd tilgang til beste tilgjengelige ekspertise og verktøy, bidra til solid engasjement med innbyggere og stakeholders, anvende systemisk innovasjon for å overkomme endringsbarrierer, etablere langsiktige partnerskap, og fremme kunnskapsutvikling gjennom samskaping. 

UiT – Norges arktiske universitet har inngått partnerskap ved å inngå en MoU med Tromsø kommune for «100 klimanøytrale byer». Flere andre blant Tromsøs mange forsknings- og innovasjonsinstitusjoner har også indikert at de ønsker samarbeid, bl.a. NORCE, FRAM-senteret og Norinnova.

Styret ("Mission board") for 100 klimanøytrale byer har estimert at den totale kostnaden ved å omstille 100 byer med en snitt på 100 000 innbyggere til å bli klimanøytrale innen 2030, vil ha en kostnad på cirka 96 milliarder EUR. Det vil si gjennomsnittlig cirka 1 milliard EUR per by eller om lag 10 000 EUR per innbygger. Her vil det være betydelige forskjeller mellom byene. Det er beregnet at 94% av forhåndsinvesteringen vil utlignes ved avkastning av investeringen innen 30 år.  

Cirka 360 mill EUR er gjort tilgjengelig som finansieringsmulighet fra Horizon Europe programmet til deltakerbyene i 100 klimanøytrale byer for perioden 2022-2023. Den første utlysningen med fem Horisont Europa- programmer (estimert til 117 mill EUR) er åpen fram til 26. april.  Den neste utlysningen åpnes for perioden 28. april – 6. september (estimert til 42 mill EUR). 

Det må påregnes at betydelige andeler må komme fra nasjonalt nivå og privat sektor. 

Deltakerbyene vil ha behov for tilgang til finansiering gjennom andre EU programmer – og blir sterkt oppfordret til å utnytte synergiene som ligger i relaterte prosjekter for å styrke egen kapasitet. Derfor er det utviklet en Mission Label (merkeordning) som blir tildelt de byene som har signert en Klima-by-kontrakt. På denne måten anerkjennes kvaliteten og gjennomførbarheten i byenes forpliktelse slik den framkommer i kontrakten.

Mission Label vil gi tilgang og fortrinn til finansiering blant ulike EU-prosjekter. I tillegg gir den mulighet til egen region, nasjon og andre offentlige aktører til å støtte utvalgte aktiviteter som kan skyte fart i deres samlede innsats for klimanøytralitet. 

En investeringsplan skal utvikles som en del av Klima-by-kontrakten med hjelp fra Mission Platform. Støtten vil også inkludere finansielle og teknisk rådgivningstjenester for å få tilgang til offentlig og privat finansiering. Her vil det konkret jobbes med European Investment Bank Group, nasjonale banker og private investorer, og det vil gis support gjennom nettverksbygging og partnersøk.

Ulike former for samfinansiering kan være aktuelle, og arbeidet vil inkludere å analysere og adressere mulige regulatoriske barrierer på regionalt, nasjonalt og eller EU-nivå. I denne forbindelse pekes det på EU sin taksonomi, som er et klassifiseringssystem for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter i alle typer bedrifter i EU. Taksonomien er i prosess for innføring og vil spille en viktig rolle for å hjelpe med å skalere opp bærekraftige investeringer og gjennomføre den europeiske grønne avtalen. Reguleringer innen EUs taksonomi vil også gjelde i Norge via EØS-avtalen.

Samskaping i denne sammenheng innebærer å se kommunen som en arena for utvikling og innovasjon der offentlige, private og sivile aktører arbeider sammen gjennom å dele kunnskap og ressurser for å oppnå effektiv problemløsning.  Samskaping innebærer arbeid med tankesett – det vil si etablering av et felles sett med prinsipper som sikrer et respektfullt og likeverdig forhold til deltakerne.  I tillegg arbeid med verktøy og teknikker, som hovedsakelig vil brukes under fasen der man skal utforske nødvendig policy for kommunen. Med policy menes her den innholdsmessige delen av politiske beslutninger. 

Mission Platform vil gi konkret veiledning til byene om innovative modeller for samskaping. Vi vil lære hvordan vi kan ta dem i bruk til utviklingsformål i vår klima-by-kontrakt og øvrige planer, og hvordan vi kan observere og måle progresjon i vårt arbeid.  

Samskaping kan graderes på en akse der «samarbeid om tjenesteyting» og «radikal innovasjon» utgjør to ytterpunkter. Vi må ta i bruk det mulighetsrommet vi trenger for å innfri våre ambisiøse mål. Derfor vil oppdraget «100 klimanøytrale byer» i hovedsak operere på den banehalvdelen der det er snakk om reell innovasjon og omstilling fremfor en arbeidsdeling innenfor eksisterende strukturer.  

Alle innbyggere vil bli berørt på en eller annen måte av den samfunnsmessige omstillingen som det grønne skiftet innebærer. Det er av grunnleggende betydning at Tromsø kommune er opptatt av å inkludere innbyggerne i denne prosessen, fordi uten innbyggernes bidrag og støtte vil Tromsø ikke lykkes med å bli en av verdens første klimanøytrale byer. 

Inkludering i denne sammenheng innebærer bl.a. gjennomføring av dialoger der innbyggernes behov og utfordringer blir lyttet til og forstått, slik at beslutninger baseres på reelle innspill om de forhold og vilkår som preger samfunnslivet. De demokratiske prosessene må belyse og ta hensyn til de mange dilemmaer som klimapolitikk innebærer for å opprettholde en akseptabel levestandard samtidig som vi gjør kloke klimavalg i hverdagen og for samfunnet som helhet. 

Med de arbeidsformene som tas i bruk vil innbyggerne, og alle øvrige involverte parter, få mulighet til å opparbeide ny kunnskap som styrker deres forbrukermakt og muligheter til påvirkning og atferdsendring for nye grønne løsninger. Prosessen innebærer også veiledning til næringslivet og øvrige interessenter om hvordan de kan involvere innbyggerne i forhold til sine samfunnsroller. 

For å oppnå klimanøytralitet må vi lykkes med å skape sosial og kulturell endring uten av vi skaper negative sosiale forskjeller. En tilnærming der innbyggernes behov og erfaringer legges til grunn, trengs som en katalysator for tema som gjelder rettferdighet og for å trygge den usikkerheten som følger av endringer.

Sosial innovasjon må ses både som en prosess og en strategi som er i stand til å fremme klimanøytralitet og samfunnsutvikling ved å matche teknologisk innovasjon med innovasjon i sosial omgang og relasjoner.

Arbeidsprosessen vil inkludere deling om god sosial praksis, og gjøre det mulig for byer og lokalsamfunn å utveksle erfaringer og lære av hverandre ved å prøve ut nye løsninger. 

Innovative metoder innebærer her å undersøke, teste og eksperimentere med nye former for offentlig styring, ledelse og involvering. Oppdraget innebærer å gjøre kommuneorganisasjonen mer responsiv i forhold til innsikt og behov fra samfunnet. Vi oppfordres til å jobbe mer på tvers av fagsiloene, og samtidig sikre eierskap og oppfølging på alle nivå i leder-hierarkiet. Et mål i denne prosessen er å oppnå styrket samarbeid, sammenheng og samordning.

Utvikling av innovative by-modeller for offentlig styring, ledelse og innbygger-engasjement støttes gjennom deling av modeller og erfaring fra andre byer. Kommunen vil ha en viktig rolle i å orkestrere det urbane systemet mot samme målsetting, og strukturelle løsninger skal svare på denne utfordringen. Europakommisjonen nevner opprettelsen av kjerneteam og styringskomité som mulige elementer i en oppstartsfase.

Det er eksplisitt bedt om at byene deler så mye informasjon som mulig om sitt utgangspunkt gjennom den spørreundersøkelsen som er levert. Kriteriene for utvelging er sammensatt og inkluderer:  

• Byens nivå med hensyn til ambisjon og beredskap («readiness»).
• Geografisk mangfold (nord-vest-sør-øst). 
• Byenes forpliktelse til å involvere innbyggere og interessenter. 
• En miks av byer med ulike særtrekk og nivå av forberedelse. 

Nei. Utvelgelsen av deltakerbyer vil bli gjort av Europakommisjonen basert på en vurdering som er gjort av et uavhengig eksternt ekspertpanel som har gjennomgått samtlige søknader. Det er totalt 377 byer som har søkt om deltakelse i oppdraget. 

Alle de 100 utvalgte byene vil få beskjed samtidig, men Europakommisjonen vil av kapasitetsmessige grunner ikke kunne starte arbeidet med å utarbeide klima-by-avtaler for alle de 100 byene samtidig. Derfor vil dette arbeidet gjennomføres med puljer à cirka 30 byer. Den første puljen på 30 byer som får starte arbeidet vil ikke få mer penger eller mer støtte enn de andre byene som er tatt opp i programmet. Det legges vekt på at alle byene skal behandles likt uavhengig av hvilken pulje de havner i. 

2022: 31. januar - frist for innlevering av søknad.

2022: Mars/april - utvelging av de 30 første byene.

2022 – 2023: Utvikling av Klima-by-kontrakt.

2023 – 2030: Gjennomføre klima-by-kontrakten. 

2030 – 2050: Innovasjonshub og foregangs by for transformasjon av de øvrige norske og europeiske byene mot samme målsetting. 

Arbeidet med søknaden har gitt oss en status som dokumenterer hvor Tromsø står i dag i forhold til oppdraget om å bli en klimanøytral by innen 2030. Beslutningen fra EU er ventet første halvdel av april.

Uansett utfall, så vil Tromsø måtte arbeide med å kutte utslipp og utvikle seg som et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig samfunn for både å oppnå egne vedtatte mål, men også for å bidra til at Norge oppfyller sine klimapolitiske forpliktelser. Jobben skal gjøres uansett! 

Tromsø kommune har etablert en nettside for oppdraget 100 klimanøytrale byer.