The Usual Desire to Kill

Det er ikke alltid så lett å skulle forholde seg til mor og far når de ikke vil forholde seg til hverandre. Dette opplever Miranda når hun besøker foreldrene sine i et falleferdig hus på landsbygda i Frankrike hvor de bor med to lamaer, åtte ender, fem høner, to katter og en fryser full av mat fra 1983. Far er en kverulerende pensjonert filosofiprofessor som aldri taper diskusjonene sine, og mor er veldig opptatt av å snakke om krigen, selv om hun var født lenge etterpå. Miranda ender opp som oversetter mellom foreldrene sine, ettersom de ikke vil snakke direkte med hverandre lengre, etter 50 års ekteskap. Miranda deler frustrasjonen sin med sin søster, men hun får ikke mye til overs der.

Dette er en humoristisk, men også varm bok om familierelasjoner og et sprudlende karaktergalleri.  

Mordet på en løvetann og andre fortellinger

Har du noen gang blitt så sint at du tok livet av en løvetann? Det har Michael Fischer i novellen Mordet på en løvetann, og han angret noe grusomt på dette. Han utvikler et elsk-hat-forhold til blomsten, noe som utvikler seg til manisk besettelse hos mannen, før han til slutt stikker til skogs.  

Dette er en av flere fortellinger du kan lese i boka, som blir beskrevet som moderne eventyr. Språket er absurd, og fortellingene er noe urovekkende, med mørk humor, men også vakre på sitt eget vis.  

Hundenetter

Mirja Unges nyeste roman Hundenetter kan beskrives som bygdehorror hvor du blir dratt inn i en svensk høl der macho-kulturen regjerer og du må bare prøve å overleve. Et gjeddehode blir funnet spiddet på husdøra til Nadja, et lik blir funnet og noen følger etter henne om natta. Mirja Unges univers er mørkt, suggererende og nesten infernalsk, det er med andre ord kvinne-med-ryggen-til-romanens diametrale motsetning, ikke en koselig historie om livet på landet i det hele tatt, og ikke for sarte sjeler, og det trenger vi kanskje?

Hakeldama

I Hakeldama skriver Cornelius C. Steinkjær om dramatikeren Matheus som nylig har gjennomgått et samlivsbrudd, og som venter på en anledning til å fatte mot til å avslutte livet. Igjen skriver Steinkjær om psykisk helse og tar det med inn i hverdagen til sine karakterer; det er troverdig og sterk lesning, humor og bekmørke hånd i hånd.